Potosi, gruvene, 17 april

Vi kom til Potosi i 6-7 tiden paa morgenen. Vi fant et sted der de serverte frokost og ble sittende der til reisebyraaene aapnet i 8 tiden. Vi hadde flaks, turen til gruven startet fem minutter etter vi kom.
Vi fikk skikkelig gruvetoy, og forste stopp var gruvenes marked. Alle gruvearbeiderne jobber for seg selv i denne gruven, derfor maa de kjope alt av jobbetoy og sprengstoff. Vi kjopte med litt gaver; en dynamitt til de, en dynamitt til meg.








I gruvene var det kjempevarmt og paa grunn av hoyden var det ekstra tungt aa gaa. Potosi er den byen som ligger hoyest i verden, litt over 4000 m. Det foltes som vi hadde vaert med paa en treningsokt, og vi bare gikk rundt. Lurer paa hvordan de kan klare aa jobbe der.
Den eldste i gruven var litt over 50 aar, og det var visst utrolig at han ikke var dod. De som jobbet der var mellom 15 og 30 aar.




For i tiden naar spanjolene herjet, tvang de gruvearbeiderne til aa jobbe 48 timers okter. Hvert halvaar fikk de komme opp av gruvene for aa ta en liten pause. De kunne ikke si opp fordi skatten var hoyere enn lonna, saa de var i konstant gjeld. De arbeidet som regel helt til de dode, og da tok sonnene over. Sonnene overtok ogsaa gjelda til faren. De gav de coca blader slik at de kunne jobbe hardere og lengre uten aa fole sult eller torste. Sprott!

Paa slutten av gruveturen fikk jeg lage min egen bombe, nesten som trolldeig! Den smalt godt..