Bolivia-Exciting!

I dag 9 februar gikk vi fra Argentina til Bolivia. Man merket fort forandring. Det var akkurat som om man gikk tilbake i tid. Kvinnen gikk med en slags nasjonaldrakt og hadde lange fletter. Vi kom oss fort bort,for dette var en farlig by. Vi har tatt alle forhaandsregler i hele verden paa aa bli rana.
Vi tok lokalbuss fra Villazon til Tupiza,sjaaforen var ei lita jente som nesten ikke naadde ned til pedalene. Det var saa godt som umulig aa komme seg vekk fra Tupiza,men heldigvis kunne vi legge oss paa gresset og sole oss mens John og Ian lop rundt. De klarte aa faa noen lokale til aa kjore oss de 7 timene over fjellene til Uyuni. En tysker med masse blader ble ogsaa med. Elise vil at de skal asfaltere andesfjellene(et gullkorn som er litt vridd om paa,NOK en gang) ;)

I uyuni: regnet det,den 24 timer aapne minibanken var stengt, og strommen gikk hele tiden. Den snille rare tyskeren spanderte lamakjott og ol paa hele gjengen. Han var den eneste som hadde penger.


If, and when you do get stuckt
(Ian gav oss to dager,men vi skal vise han vi!)
For de dro gav de oss en A4 side med ´´nyttige´´ gloser,haha.

• We are blondes: Sonos rubias lokas
• We are hungry: Teremos hambre
• We don´t know anything: No se nada

Dermed gikk vi paa tur til Salar de uyuni (Saltsjoen) alene!

• Salar de uyuni er verdens storste saltorken med ei overflate paa 10582 kvadratkilometer.

Den er utrolig fin!Akkurat lik som paa bilder. Naar man kjorer bil der er det akkurat som om man flyr og ingenting annet eksisterer. Been there,done that! :)

Jeg ville gjerne finne mer info om saltorkenen og hvorfor den ser ut som den gjor,men null luck! Den er hvertfall STOR! :)

Fler bilder kommer,maa bare faa dem inn paa dataen!

Salta

Reiseguidene vaare hadde rett,vi fant to nye etter vi forlot dem. De heter John og Ian og er fra California. Salta var en liten og kul by,der vi bodde paa festhostellet som var byens hotteste utested.
Vi motte Maria og Juan som inviterte oss hjem til seg naar vi kommer til Cordoba i Argentina. Utrolig snilt,det ville aldri skjedd i Norge. Vi gleder oss!
Vi provde aa leie bil, men ingen ville la oss kjore inn i Bolivia. De er visst bitre fiender. De hadde en fin rosa kirke(Elise tvang meg til aa skrive det,som ogsaa sitter aa skriver dette) :)..Haha!

NAA VIRKER LINKEN!

Heeey :) Linken til bildene fungerer naa,saa naa er det bare aa slaa seg los. Alt sammen er litt hulter til bulter men vi orker ikke aa stresse saann.Vi er jo paa FERIE..hihi!
Adios!

Den derre fossen!

Den heter forresten iguazu falls.
For aa komme opp hit matte vi gjennom en 18 timers lang busstur med middag, champagne og frokost. De har bussvertinne, GOY! Elise ble syk og klarte aa smitte oss alle, til guidenes storste ergelse, haha. Paa frivillig tvang laerte vi spansk paa hele bussturen. Guidene nektet aa godta svar paa engelsk, haha, men det trengs nok litt lengre tid enn en 18 timers busstur.

Regn, Regn, Regn..

Vi var oppe klokka 8, optimistiske og klare! Men tross vaeret tok vi turen likevel, og det ble sol! (ihvertfall for et lite oyeblikk) Iguazu falls er helt utrolig, vi har alltid lurt paa hvorfor folk gidder aa betale for aa se en foss, men naa vet vi hvorfor! Det er noe man ikke kan gaa glipp av naar man er i Argentina:)