La paz, hovedstaden som ligger hoyt hoyt over havet!

Vi har likt La paz! Hostellet og folka var det beste, det jobba en danske der til og med. Vi folte oss veldig velkomne :).Vi hadde en stamcafe vi hengte paa, de hadde verdens beste fruktmusli og tomatsuppe. Det var den bolivianske maten vi ikke helt har smakt saa mye paa, men vi vil vere litt sunne og ikke syke. Det beromte heksemarkedet hadde alt og ingenting, vi har to hengekoyer hver naa. Det skuffende var at de ikke lignet paa hekser, har ikke hekser stor nese med vorte paa?? Elisebeth har blitt overtroisk, hun kjopte en statue som skal gi henne hell i kjerlighetslivet ;)

Deathroad- VERDENS FARLIGSTE VEI!

Goygoy og ikke annent en goy, det var saa kick!! Er det beste vi noen gang har gjort, det er begge enige om. Vi var de raske jentene som ikke hadde noen hemninger og laa rett etter guiden. Vi kruste nedover og utsikten ned var skremmende og fin paa en gang. Vi torte nesten ikke aa se ned, 500 meter til bunns. Jeg spurte et fint sporsmaal i bilen, ´´ hvor mange har doodd paa deathroad de siste aaret??´´, kanskje ikke det er akkurat det man snakker om for man tar utfor. Paa flere av ´´corners of death´´ stoppet vi opp for aa hore om hvor mange som dode der og hva som hadde skjedd. Det er grufullt mange som har dodd tidligere, trist! Naa har en ny vei aapnet, noe som er veldig bra!!

Potosi, gruvene, 17 april

Vi kom til Potosi i 6-7 tiden paa morgenen. Vi fant et sted der de serverte frokost og ble sittende der til reisebyraaene aapnet i 8 tiden. Vi hadde flaks, turen til gruven startet fem minutter etter vi kom.
Vi fikk skikkelig gruvetoy, og forste stopp var gruvenes marked. Alle gruvearbeiderne jobber for seg selv i denne gruven, derfor maa de kjope alt av jobbetoy og sprengstoff. Vi kjopte med litt gaver; en dynamitt til de, en dynamitt til meg.








I gruvene var det kjempevarmt og paa grunn av hoyden var det ekstra tungt aa gaa. Potosi er den byen som ligger hoyest i verden, litt over 4000 m. Det foltes som vi hadde vaert med paa en treningsokt, og vi bare gikk rundt. Lurer paa hvordan de kan klare aa jobbe der.
Den eldste i gruven var litt over 50 aar, og det var visst utrolig at han ikke var dod. De som jobbet der var mellom 15 og 30 aar.




For i tiden naar spanjolene herjet, tvang de gruvearbeiderne til aa jobbe 48 timers okter. Hvert halvaar fikk de komme opp av gruvene for aa ta en liten pause. De kunne ikke si opp fordi skatten var hoyere enn lonna, saa de var i konstant gjeld. De arbeidet som regel helt til de dode, og da tok sonnene over. Sonnene overtok ogsaa gjelda til faren. De gav de coca blader slik at de kunne jobbe hardere og lengre uten aa fole sult eller torste. Sprott!

Paa slutten av gruveturen fikk jeg lage min egen bombe, nesten som trolldeig! Den smalt godt..

La Paz, 16 april

Vi reiste rett fra Copacabana til La Paz i haap om aa rekke en nattbuss videre til Potosi. Det viste seg at vi maatte vente et dogn, saa vi bestemte oss for aa bruke morgendagen paa aa sjekke ut byen.
Vi gikk paa heksemarkedet og paa coca museumet. Det hores kanskje litt teit ut, men coca museumet var veldig interessant. Det handla om mye av historien til Peru, Bolivia og coca cola. Visste du at det blir brukt coca blader i produksjonen av coca cola for aa faa smaken?
Det var litt goy aa komme ned til Potosi etterpaa, for mye av det guiden fortalte hadde vi allerede lest om i coca museumet.

Lake Titicaca, Copacabana, 13-15 april Bolivia!

Lake titicaca er kjent for de flytende oyene. Det trodde vi hvertfall! :)Det forste vi motte naar vi ankom Isla de Sol, som forovrig oya heter paa den bolivianske siden var FJELL! Elisabeth hadde et lite haap om at oyene gjemte seg inne paa oya, men hun tok skammelig feil. Det var mest fjell overalt, men utsikten var vakker. Lake titticaca ligger paa omtrent 4000 meter, saa det skal ikke mye til for at man blir andpusten. Vi var veldig glade for at vi bare hadde tatt med oss den lille backpackersekken!
Menneskene paa lake titicaca er veldig fattige. Vi tok bilde av en jente paa tre aar og til og med hun spurte: ´´pagar me plata´´ som betyr gi meg penger. Det var veldig trist! Vi sov der en natt og neste dag utforsket vi oya.

Isla de sol har en slags inca trail over fra sor siden til nordsiden av oya. Det var en veldig fin tur med utsikt paa alle kanter. Utsikten er vanskelig aa beskrive, du maa oppleve det selv. Vi saa paa litt ruiner og tok baaten tilbake til Copacabana paa ettermiddagen :)

Colca Canyon, 11-12 april

Vi hadde en to dagers tur opp til Colca Canyon. Forste dagen passerte vi turens hoyeste punkt paa 4800 meter, og vi laga aarets forste snoball! Vi var innom flere smaa landsbyer og fikk bada i vulkanvann. Dessuten fikk Elise danse med en peruaner paa restauranten den kvelden. Naa om dagen snakker hun ikke om annet.

Den andre dagen kjorte vi oppover mot Colca Canyon. Der oppe var det en flokk av fugleelskere som ventet paa det perfekte bildet av en Condol. Vi lo godt av dem, og knipset et par bilder sjol.

Se paa alle de rare folka oppe til venstre, de detter jo nesten ned.

Arequipa, syden av Peru!

Vi er i en ny by, det har gaatt fort i svingene i det siste. Det er saa utrolig mye vi vil og skal gjore i Peru og Bolivia at tidskjemaet vaart er litt innskrumpet. Dagens verste nyhet var at det er ingen plasser for Inca trailen som gaar til Macchupiccu. Myndighetene har visst satt nye begrensninger paa hvor mange besokende som kan gaa inca trailen hver dag, 200 stykker
:(
Det er det som har staatt hoyest paa onskelista av alt, men det ordner seg det gjor det alltid :)Jeg snakket med en dame paa telefonen nettopp og det er alternative turer som er like saa bra. Vi kom godt overens, hun kalte meg madam og vi drar 29 april :D

I morgen drar vi til Colca canyon og skal bade i varme kilder. Det skal no vere lekkert!

Nasca, Nasca lines og kirkegaarden

NASCA 8-9 april

Nasca lines

Vi kom til Nasca sent paa kvelden den 8 april. Resepsjonisten var effektiv og ordnet med flytur over Nasca lines allerede neste morgen. Vi fikk et minifly med plass til tre personer, men det var kun jeg og Elise som dukket opp. Perfekt!

Flyturen varte i 40 min og vi hadde en sot kaptein som lot meg styre flyet, det var artig! Monstrene er goye; en apekatt her og en papegoye der.De er vanvittig svaere og ingen vet sikkert hvorfor de er laget. De antas at de er fra 200 - 600 f.kr.

Romfarer mannen, han er Elises nye kjaereste.

Kirkegaarden og pottelagemannen

Her ligger Nasca folket begravet, de samme som laga disse monstrene. Fordi det kun regner 3-4 timer i aaret her, er de vanvittig godt bevaret. Haaret er ekte (til hoyre paa bildet) og noen av de har hud i behold..
Etterpaa gikk vi til en mann som lagde krukker og pottekunst paa samme maate som Nasca folket gjorde. Han kopierer ogsaa alle de gamle motivene og formene. Elise kjopte en fugl som ho kan blaase i rompa ( besatt av instrumenter for tida), mens jeg kjopte en skaal som egentlig var litt rar.

Pisco, Ballestas Island 7-8 april.

Ingen av bussene i Peru har toalett, hva skjer? Vi gaar paa do tyve ganger for hver busstur, og heller i oss en draape vann hver gang vi er torste.

For vi reiste fra Ayacucho ringte vi alle hostellene i Pisco for aa reservere rom. Vi endte opp med aa sove paa gulvet i resepsjonen fordi alt var fult. Det var hardt, kaldt og grusomt. Til gjengjeld fikk vi rom paa takterassen, med egen sofa og cd spiller. Vi tilbrakte paaskeaftenen med aa spille andalusia og spise lapper.

Hvor blir det av alle turistene? Vi savner folka med sokker i sandalene, haha.

Ballestas Island og nasjonalparken

Der fant vi alle turistene. Paa vei bort kom det en hatteselger paa bussen. Saa godt som alle utenom Elise og jeg kjopte hatten med "Ballestas Island" merket paa. Det var koselig.

Paa oya fikk vi se mange dyr. Baade seler, fugler, pingviner og en Inka tegning. Jeg fikk mate pelikanene. Jeg var ganske fornoyd.

I nasjonalparken saa vi litt flere fugler, hadde en fortreffelig middag og saa hai paa glass!

En gang i lopet av dagen mottok jeg en falsk 50 lapp (100 NOK) Veldig fasinerende. Jeg klarer enda ikke aa se at den er falsk.


Senere paa kvelden tok vi bussen videre til Nasca. Vi maatte bytte buss i Ica, og paa veien mellom busstasjonene var det 3 damer som sa til oss at vi maatte klamre oss til bagasjen paa hele bussturen. Vi ble rimelig skremte, og da 4 gutter ble staaende aa henge over setene vaare i noen timer tenkte vi at naa mister vi alt. Men vi var heldige, de saa slemme ut, men naa synes vi de var veldig snille.

Ayacucho

Ayacucho, en litt annerledes paaske!

3 april-6 april
Familien vi bodde hos var helt utrolig hyggelige, de hjalp oss med alt vi pekte og spurte om. Hadde vi lyst paa mat kunne vi faa hva vi enn hadde lyst paa :) Til frokost fikk vi middag ( er det bare i Norge vi vil ha brod til frokost??). Vi savner det litt. Spesielt jeg, tenk alt paalegget vi har. Jeg maa jo alltid dele alle skivene for at det skal gaa opp med hverandre hjemme ;). Den dagen Elisabeth ble tatt ut i hagen og sett paa ettermiddagens maaltid gikk det for langt for oss begge. De skulle ha hamster, de sode smaa. De skal visst vere noe av det mest naeringsrike kjottet. Ikke vet jeg, men vi slapp unna heldigvis!! Vi lagde paaskeegg til oss selv og koste oss med det :)

Semana santa var den store paaskefestivalen som satt preg paa hele byen. Vi folte oss litt malplaser for festivalen hadde jo mest et kristen budskap. Hovedplasaen i byen var presentert av forskjellige grupper og organisasjoner, de tegnte fine potretter utav te fra jungelen. De laa paa alle fire for aa faa det hele i boks. Paa kvelden var det parade med Jesus og Maria. Paraden gikk over tegningen, skjonte ikke helt vitsen med det? De hadde jo jobbet saa mye med det.Naar paraden var ferdig var det litt mye knuffing, alle skulle jo ut av omraadet paa en gang. Mitt kamera ble stjaalet og jeg tror aldri jeg har vert saa bitter, sinna og trist paa en gang. Dette var tredje gangen det skjedde med meg paa turen, og bildene paa minnekortet faar vi aldri tilbake. Kameraet var en maaned gammelt :(. Jeg kunne skrevet mye om dette, men kort og godt kan dette sies...

- Det var visst fem mannfolk som planlegge aa robbe meg uten at jeg visste det.
- Jeg fikk annmeldt det til politiet, takket vere to damer som snakket engelsk fra Lima.
- Dagen etterpaa var det en som provde aa robbe meg igjen, men jeg tok han paa fersken!
- Politiet er svert korrupt!
- En politimann vill hjelpe oss med aa finne et tyvmarked hvor det kunne befinne seg, men vi kunne ikke snakke om dette paa politistasjonen. Vi fikk ikke med oss noe av dette, for vi kan jo ikke spansk :).
- Vi skulle dra videre for det saa ikke ut som noe kom til aa skje, jeg ble fortalt at kameraet mitt kom nok til aa bli fraktet til Lima og solgt paa et stort skummelt tyvmarked der.
- Naar vi fortalte at vi skulle dra videre inviterte sjefene paa politistasjonen oss paa ol, de ville ikke at vi skulle dra.. Rareste situsjonen i universet!!
- Jeg vil bare ha kameraet mitt igjen jeg! Vi har ikke noen bilder fra Huankayo og Ayacucho, de er hos skurken!

Togturen far Lima ( 150 m.o.h.) til Huancayo ( 3.261 m.o.h.)

Den 30 mars klokka 07.00 gikk toget. Vi vaaknet 06.20 og rakk toget akkurat, men det var paa hengende haaret! Toget passerte den hoyeste togstasjonen i verden, Galera, paa 4781 m.o.h. Innen vi kom saa langt var baade Elise og jeg vannvittig svimle. Utsikten var fantastisk naar toget sneglet seg oppover mot Galera, bare dumt ikke vi har saa mange bilder. Minnekortet mitt gikk i stykker, saa vi mistet en hel del.





Huancayo

I Huancayo fikk vi det for oss at vi burde begynne aa trene litt igjen. Istedet for aa starte rolig tok vi en 50 km lang sykkeltur rundt byen. Naturen var fantastisk, og mannen som syklet sammen med oss var kjempesnill. Men det aa sykle i 9 timer paa 3.261 meters hoyde var tungt. Vi foler vi har trent for en hel maaned fremover, saa naa kan vi ha et gedigent paaskeegg med god samvittighet!
Vi traff Marco og Louis, to snaale skruer som provde aa overtale oss til aa bli med paa en 8 dagers trekkingtur over til Cusco. Ellers var de ganske snille.
Vi var 4 dager i Huancayo og tok bussen videre til Ayacucho tirsdag 3 april.
Bussturen til Ayacucho tok 10 timer, og bussen hadde verken toalett eller aircondition. Veien var humpete og smal, og bussen stoppet kun én gang for toalettbesok. Bussjoforen var enormt opptatt av aa tjene penger, saa han tok paa folk hele tiden. Til slutt var det omlag 20 staaende, i tillegg til at det naermest satt tre og tre i hvert sete utenom vaart :) Vi savner bussene i Argentina, der serverte de champagne.